Fakta
Burma er et land lokalisert sør i Asia som grenser til Bangladesh, India, Kina, Laos og Thailand.
Burma har en befolkning på 49.6 millioner mennesker
Styresett
Burma styres gjennom et militært regime som ledes av Generalen Than Shwe. Det militære regimet styrer med jernhånd og dermed blir all politisk opposisjon og demokratibevegelse slått hardt ned på. Ved etnisk rensing, vold og voldtekt rettet mot minoriteter har Burmas styresett lenge vært sterkt kritisert internasjonalt.
Majoriteter og Minoriteter
Burma har til sammen 20 minoritetsgrupper. På topp ligger Karen-folket med 7 millioner mennesker i Burma. Karen-folket har kjempet uavhengighet fra Burma siden 31. januar 1949. 30-40 % av Karen-folket er kristne og Burmas undertrykkelse av religionsfrihet fører til store problemer for denne folkegruppen.
Majoriteten i Burma danner 68 % av befolkningen (30 millioner) og heter Bamar-folket. Bamar folket er derfor den størte folkegruppen i Burma og fremstår derfor som etniske burmesere med rett svart hår og lys hud.
Medienes rolle i Burma
Den burmesiske median har siden det militære kuppet i 1962 vært strenkt kontrollert og sensurert. Alt fra kritikk mot regjeringen til et nederlag for det nasjonale fotball laget blir sensurert. Nyheter og filmopptak blir smuglet ut av landet og sendt til utenlandske mediekanaler, ulovlig. På denne måten får resten av verden informasjon om hva som skjer i dette lukkede landet.
Sentrale nyhetskanaler
Press:
•Myanmar Times - state-run English-language weekly
Radio:
•Democratic Voice of Burma - opposition station based in Norway, broadcasts via shortwave
Minoritets- og majoritetsgrupper i nasjonale medier
"Democratic voice of Burma" publiserer,8. april 2010, en artikkel med navnet "My children have never had a home". Artikkelen tar for seg minoritetsgrupper i Burma som lider av å ikke ha noe sted å bosette seg og som jevnlig er på flykt fra regjeringen i Burma. Minoritetene lever uten tilgang på mat, husly, utdanning og legehjelp. Regjeringen brenner husene til disse folkegruppene som fører til at de må flykte uten noe tilhørighet. Artikkelen fremstiller minoritetene som hjelpesløse folkegrupper uten noe rettigheter.
I Internasjonale medier
BBC publiserer, 26. mars 1998, en artikken med navnet "Burmese refugee camp in Thailand attacked". Artikkelen tar for seg angrepet på en flyktningsleir i Thailand. Angrepet var ledet av gurillja krigere alliert med regjeringen i Burma. Flyktningsleiren består av 90 000 fra Burmas Karen-folk. Det er tredje gang denne leiren blir angrepet av allierte til den burmanske regjeringen. Artikkelen fremstiller her minoritetene som uskyldige ofre.
I Norske medier
Aftenposten publiserer, 14. april 2010, en artikkel med navnet "Burmas barn frarøves barndommen". Artikkelen tar for seg de mange minoritets barna som er på flukt fra burmesiske myndigheter. Barna blir frarøvet barndommen ved at familiemedlemmer drepes og de er nødt til å leve i flykt hele livet.
Generelt om minoriteter i medier
Generellt virker det som om minoritetene i Burma blir fremstilt som ofre for det militære regimet. De overgripes, jages og frarøves rettigheter.
Burma er et land lokalisert sør i Asia som grenser til Bangladesh, India, Kina, Laos og Thailand.
Burma har en befolkning på 49.6 millioner mennesker
Styresett
Burma styres gjennom et militært regime som ledes av Generalen Than Shwe. Det militære regimet styrer med jernhånd og dermed blir all politisk opposisjon og demokratibevegelse slått hardt ned på. Ved etnisk rensing, vold og voldtekt rettet mot minoriteter har Burmas styresett lenge vært sterkt kritisert internasjonalt.
Majoriteter og Minoriteter
Burma har til sammen 20 minoritetsgrupper. På topp ligger Karen-folket med 7 millioner mennesker i Burma. Karen-folket har kjempet uavhengighet fra Burma siden 31. januar 1949. 30-40 % av Karen-folket er kristne og Burmas undertrykkelse av religionsfrihet fører til store problemer for denne folkegruppen.
Majoriteten i Burma danner 68 % av befolkningen (30 millioner) og heter Bamar-folket. Bamar folket er derfor den størte folkegruppen i Burma og fremstår derfor som etniske burmesere med rett svart hår og lys hud.
Medienes rolle i Burma
Den burmesiske median har siden det militære kuppet i 1962 vært strenkt kontrollert og sensurert. Alt fra kritikk mot regjeringen til et nederlag for det nasjonale fotball laget blir sensurert. Nyheter og filmopptak blir smuglet ut av landet og sendt til utenlandske mediekanaler, ulovlig. På denne måten får resten av verden informasjon om hva som skjer i dette lukkede landet.
Sentrale nyhetskanaler
Press:
•Myanmar Times - state-run English-language weekly
Radio:
•Democratic Voice of Burma - opposition station based in Norway, broadcasts via shortwave
Minoritets- og majoritetsgrupper i nasjonale medier
"Democratic voice of Burma" publiserer,8. april 2010, en artikkel med navnet "My children have never had a home". Artikkelen tar for seg minoritetsgrupper i Burma som lider av å ikke ha noe sted å bosette seg og som jevnlig er på flykt fra regjeringen i Burma. Minoritetene lever uten tilgang på mat, husly, utdanning og legehjelp. Regjeringen brenner husene til disse folkegruppene som fører til at de må flykte uten noe tilhørighet. Artikkelen fremstiller minoritetene som hjelpesløse folkegrupper uten noe rettigheter.
I Internasjonale medier
BBC publiserer, 26. mars 1998, en artikken med navnet "Burmese refugee camp in Thailand attacked". Artikkelen tar for seg angrepet på en flyktningsleir i Thailand. Angrepet var ledet av gurillja krigere alliert med regjeringen i Burma. Flyktningsleiren består av 90 000 fra Burmas Karen-folk. Det er tredje gang denne leiren blir angrepet av allierte til den burmanske regjeringen. Artikkelen fremstiller her minoritetene som uskyldige ofre.
I Norske medier
Aftenposten publiserer, 14. april 2010, en artikkel med navnet "Burmas barn frarøves barndommen". Artikkelen tar for seg de mange minoritets barna som er på flukt fra burmesiske myndigheter. Barna blir frarøvet barndommen ved at familiemedlemmer drepes og de er nødt til å leve i flykt hele livet.
Generelt om minoriteter i medier
Generellt virker det som om minoritetene i Burma blir fremstilt som ofre for det militære regimet. De overgripes, jages og frarøves rettigheter.
